De fleste av oss antar at dyrefôr merket «med lam» inneholder mye lam. I henhold til bransjens egen publiserte norm, trenger det bare å inneholde 4 %.
Dette er kanskje den mest nyttige setningen du leser i dag hvis du kjøper dyrefôr. Og hvis dette overrasker deg, er du i svært godt selskap.
Den europeiske bransjeorganisasjonen for dyrefôr – FEDIAF – publiserer et detaljert veiledningsdokument kalt Code of Good Labelling Practice for Pet Food (Bransjenorm for god merking av dyrefôr). Den nyeste utgaven ble publisert i oktober 2019. Den fastsetter, med spesifikke prosentandeler, hva ordene og uttrykkene som brukes på emballasje for dyrefôr er lovpålagt å bety. Den er basert på EU-forordning 767/2009, som regulerer merking og omsetning av «fôrblandinger», eller det vi kjenner som «dyrefôr».
Bransjenormen leses sjelden utenfor industrien. De fleste kjæledyreiere har aldri hørt om den. Men å forstå selv den grunnleggende strukturen endrer måten du leser en etikett på – og det gjør deg til en mer informert kjøper for kjæledyret ditt.
Påstander om innhold: Hva ordene på etiketten er pålagt å bety
FEDIAF-normen deler utsagn på pakningen om ingredienser inn i det den kaller påstander om innhold – enhver henvisning til tilstedeværelse eller nivå av en bestemt ingrediens, enten i form av ord, bilder eller grafikk på emballasjen. Vedlegg 5 i normen fastsetter et tydelig hierarki for disse påstandene for det den betegner som hovedkomponenter: proteiner som kylling, lam, laks og storfe; og karbohydrater som ris, hvit potet eller søtpotet.
Dette hierarkiet fungerer som følger, fra laveste til høyeste krav til innhold.
«X-smak» betyr «0 % av den navngitte ingrediensen»
Et produkt som kun beskrives som en «smak» av noe – «kjeks med kyllingsmak», «godbiter med storfesmak» – kan inneholde 0 % av den navngitte ingrediensen. Smaken tilføres i sin helhet av et smaksstoff, som vises i delen for tilsetningsstoffer på etiketten, ikke i sammensetningslisten. De godbitene med baconsmak som hunden din elsker? Det finnes ingen regulatoriske krav om at faktisk bacon skal være til stede. Smaken alene kvalifiserer til påstanden.
«Smaksatt med X» betyr «Mer enn 0 %, men mindre enn 4 %»
Et steg opp fra «smak», men et veldig lite ett. Produktet må inneholde noe av den navngitte ingrediensen, men mengden kan være så liten som en brøkdel av et prosentpoeng – forutsatt at den er målbart over null og under 4 %. Smakstilsetningen gjør fortsatt mesteparten av jobben.
«Med X» / «Inneholder X» betyr «Minst 4 %»
Dette er påstanden som overrasker de fleste første gang de ser den. Under FEDIAF-normen krever «med lam» minst 4 % lam. Det er minimumsgrensen. Et produkt merket «med lam» kan bestå nesten utelukkende av andre proteiner, der lam spiller en mindre birolle som etiketten likevel fremhever. Hvis flere ingredienser er navngitt – «med lam og ris», «med kylling og grønnsaker» – gjelder minimumskravet på 4 % for hver navngitte ingrediens separat.
«Med lam» betyr minst 4 % lam. Resten av oppskriften kan være nesten hva som helst annet.
«Rik på X» / «Høyt innhold av X» / «Ekstra X» / «Med ekstra X» betyr «Minst 14 %»
Disse begrepene høres ut som en betydningsfull kvalitetserklæring – og sammenlignet med «med», er de et reelt steg opp. Terskelen er minst 14 % av den navngitte ingrediensen. Et produkt beskrevet som «rik på laks» inneholder minst 14 % laks. Den samme regelen gjelder hvis ordet «ekstra» eller «høyt innhold av» brukes: alle disse uttrykkene ligger på 14 %-terskelen. Igjen, der flere ingredienser er navngitt, gjelder 14 % for hver av dem.
Produkt oppkalt etter ingrediensen betyr «Minst 26 %»
Når ingrediensen utgjør en del av produktets faktiske navn – «Lammemiddag», «Hjortefest», «Kyllingmeny» – er listen lagt enda høyere: minst 26 % av det navngitte materialet. Dette gjelder enten navnet er et sortsnavn eller en menybeskrivelse, og dekker igjen hver navngitte ingrediens når flere er inkludert («Middag med storfe og kylling» krever minst 26 % av hver).
«Alt X» / «Bare X» betyr «Den eneste betydelige ingrediensen»
Det høyeste nivået. Begreper som «alt storfe» eller «bare kylling» kan bare brukes når den navngitte ingrediensen er den eneste betydelige komponenten i oppskriften. Tillatte tilsetningsstoffer, mineraler og vann for bearbeiding kan fortsatt være til stede, men det er ingen andre proteiner eller hovedingredienser ved siden av den navngitte. Dette er den eneste påstanden der navnet faktisk forteller deg hva som er i skålen.
Forsiden forteller deg hva merket vil at du skal legge merke til. Sammensetningslisten forteller deg hva som faktisk er der – og i hvilket forhold.
Den avgjørende detaljen: Prosentandeler må oppgis
Her er biten som endrer alt når det gjelder hvordan man bruker denne informasjonen. Når en påstand om innhold fremsettes på emballasjen – enhver påstand, fra «smak» til «alt X» – er produsenten pålagt å oppgi den faktiske prosentandelen av den påståtte ingrediensen i sammensetningsdelen av etiketten. Forordningen (EU 767/2009, artikkel 17) slår fast at navn og vektprosent må angis når tilstedeværelsen av en ingrediens blir fremhevet.
Så minimumsgrensen på 4 % for en «med lam»-påstand betyr ikke at du ikke kan vite hvor mye lam det egentlig er i produktet. Det betyr at uten noen spesifikk angivelse, kan det i verste fall være 4 %. Den oppgitte prosentandelen kan stå i ingredienslisten. Hvis ikke, ligger den i navnet – du må bare vite hvordan du skal se etter den, og vite hva den betyr.
Hvis en etikett sier «med laks (8 %)» i sammensetningslisten, vet du at det er 8 % laks i oppskriften. Hvis den sier «rik på kylling (28 %)», er den mengden også til stede. Språket i påstanden på forsiden er markedsføringslaget; sammensetningslisten er faktalaget. Begge deler finnes på samme pakning.
Hva med mindre ingredienser?
Ikke alle påstander om ingredienser følger dette hierarkiet for hovedkomponenter. FEDIAF-normen skiller mellom hovedkomponenter og det den kaller mindre komponenter – ingredienser tilsatt i små mengder som bidrar med ernæringsmessig verdi, en gunstig effekt, eller som bidrar til å karakterisere produktet. Tenk persille, sikori, blåbær, nype, gurkemeie, tare.
For mindre komponenter finnes det ingen spesifikk prosentvis minimumsgrense tilsvarende tersklene på 4 % eller 14 % som gjelder for proteiner og hovedingredienser. Det normen krever, er at innholdet skal være tilstrekkelig til å faktisk levere den karakteriserende eller gunstige effekten – det kan ikke være en sporingsmengde som kun brukes for etikettappell. Og som med hovedkomponenter, må innholdet oppgis i sammensetningslisten når ingrediensen er fremhevet på emballasjen.
Hvorfor noen merker sier mer enn de må
Når du forstår dette rammeverket, begynner emballasjevalgene til ulike merker å se veldig forskjellige ut. Noen merker bruker påstander – «med», «rik på», «inneholder» – fordi det er tillatt, meningsfullt innenfor sine grenser og effektiv markedsføring. Andre merker velger å oppgi nøyaktige prosentandeler i sammensetningslisten uten å fremsette en påstand om innhold på forsiden, fordi de vil at kjøperne skal kjenne hele bildet uten å måtte dekode det.
Ingen av tilnærmingene er nødvendigvis uærlige. Påstandene er regulert, og et produkt merket «med laks» kan godt inneholde langt mer enn minimumskravet på 4 % – produsenten valgte rett og slett å bruke det tillatte språket for påstander fremfor å oppgi et spesifikt tall. Det som betyr noe, er at du vet hvordan du leser begge typer etiketter: påstanden forteller deg hvilket nivå produktet ligger på; sammensetningslisten forteller deg det faktiske tallet.
Hierarkiet går fra «smak» – som ikke trenger noe av den faktiske ingrediensen – via «med» på 4 %, «rik på» på 14 %, og et navngitt produkt på 26 %, helt til «alt» eller «bare», som betyr nøyaktig det som står.
Ofte stilte spørsmål
Betyr «med lam» at det er veldig lite lam i produktet?
Det betyr at det er minst 4 % lam, siden det er det regulatoriske minimumskravet for å bruke ordet «med». Det kan være den faktiske mengden, eller den kan være betydelig høyere. Den oppgitte prosentandelen i sammensetningslisten vil fortelle deg nøyaktig hvor mye som er inkludert – hvis prosentandelen er oppgitt. Se etter ingrediensnavnet etterfulgt av en prosentandel i parentes i sammensetningsdelen av etiketten.
Hvis et produkt sier «rik på laks», har det da mer laks enn et som sier «med laks»?
Ja. «Rik på» (sammen med «høyt innhold av», «ekstra» og «med ekstra») krever minst 14 % av den navngitte ingrediensen. «Med» krever minst 4 %. Begge ordene forplikter seg til et minimum, men minimumet er svært forskjellig. Igjen vil sammensetningslisten vise den faktiske oppgitte prosentandelen for begge påstandene.
Kan et produkt med «kyllingsmak» inneholde ingen kylling i det hele tatt?
Ja. Under FEDIAF-normen kan et produkt som kun beskrives som «X-smak» inneholde 0 % av den ingrediensen. Smaken kommer fra et smaksstoff, som vil vises i delen for tilsetningsstoffer på etiketten. Hvis faktisk kylling er til stede, ville produktet vanligvis brukt formuleringen «smaksatt med kylling» i stedet.
Hva med et produkt oppkalt etter et protein – som «Storfemiddag»? Betyr det mye storfe?
Mer enn «med storfe» eller «rik på storfe», ja. Når proteinet utgjør en del av produktets faktiske navn, krever FEDIAF-normen minst 26 % av det navngitte materialet. Når det er sagt, etterlater 26 % fortsatt en betydelig del av oppskriften som ikke er gjort rede for av navnet alene. Sammensetningslisten vil bekrefte det fulle bildet.
Er dette kun en europeisk regel?
FEDIAF-normen og den underliggende EU-forordningen 767/2009 gjelder innenfor EU og følges i hele Europa. Andre regioner har sine egne rammeverk for merking, selv om AAFCO-standardene som brukes i Nord-Amerika bruker lignende prinsipper. Hvis du kjøper dyrefôr som selges i EU eller Storbritannia, er dette rammeverket som gjelder.
Hvor kommer denne informasjonen fra?
Prosenttersklene i dette innlegget kommer direkte fra vedlegg 5 i FEDIAF Code of Good Labelling Practice for Pet Food (oktober 2019-utgaven) og er i samsvar med oktober 2011-utgaven. Det juridiske grunnlaget for deklarering av påstander om innhold er EU-forordning 767/2009, artikkel 17.
Kilder
FEDIAF (European Pet Food Industry Federation). Code of Good Labelling Practice for Pet Food, oktober 2019. Vedlegg 5: Content Claims (s. 59–62). Tilgjengelig på: www.fediaf.org
FEDIAF. Code of Good Labelling Practice for Pet Food, oktober 2011. Vedlegg 5: Content Claims (s. 43–47).
Europakommisjonen. Forordning (EF) nr. 767/2009 av 13. juli 2009 om markedsføring og bruk av fôr. Artikkel 17 (påstander om innhold). Den europeiske unions tidende, L 229, 1.9.2009. Tilgjengelig på: eur-lex.europa.eu
